Avfallsmengden som kommer inn til vårt anlegg på Vikan fra de tre store husholdningsfraksjonene matavfall, restavfall og papp- og papiravfall er rimelig stabil. Vi registrerer en liten nedgang i matavfallsmengden på rundt 90 tonn. Dette kan skyldes at småbarnfamilier nå kaster bleiene i restavfallet i stedet for matavfellt. Full uttelling for denne omleggingen, som skjedde 1. april 2014, vil vi neppe få før i 2015. 

Drivkraften i kildesortering og gjenvinning er at de materialer vi sorterer ut blir til råstoff i nye produkter. Brukt papir blir til nytt papir, brukt glass blir til nytt glass, og brukt metall blir til nye produkter av metall, for å nevne noe.

For Iris Produksjon er det derfor viktig å finne gode avsetningskanaler for avfall som vi tar inn til anlegget vårt, og ikke minst å sørge for at farlig avfall ikke havner på deponi. Derfor er det gledelig at vi i 2014 har vi hatt en fin økning på mottakk av nettopp farlig avfall. Det samme gjelder for el-avfall og metall. 

Under finnes en oversikt over avsetningen av ulike fraksjoner, og figurene til høyre gir en oversikt over hvor mange tonn som er behandlet. For første gang i historien har Iris i løpet av et år tatt mot mer enn 200.000 tonn. Men dette er ikke rent avfall. Hele 122.443 tonn er reine jord- og leiremasser som er lagt på deponiet. Når det gjelder avfall som er behandlet og sendt videre er det små endringer fra de siste årene.

Jordmasser
Iris Produksjon satte rekord i mottak av jordmasser i 2013. Den ble ettertrykkelig slått i 2014. Dette gjelder både forurenset jord og reine jord- og leirmasser.
Massene er lagret på og ved deponiet.

(tallene er i tonn)

Papp og papir
Iris Produksjon håndterer om lag 8000 tonn papp, papir og kartong på vårt anlegg på Vikan. Alt av papp og papir som vi tar i mot, går gjennom vår sorteringslinje før det blir sendt til gjenvinning. 

Papir leveres til Norske Skog sin fabrikk på Skogn, der det blir til nytt papir. Papp sendes til Ranheim og benyttes som råstoff til ny papp. Drikkekartong sendes til Fiskeby Board i Norrkøping, der det gjenvinnes til nye papirprodukter.

Mengden som leveres kan variere en del fra år til år, alt etter som hvor mye vi har på lager ved årsskiftet.

(tallene er i tonn)

Plast
Plast som Iris mottar fra husholdninger og næringsliv i Salten, grovsorteres og presses på Iris sitt anlegg på Fauske. Herfra sendes plasten til materialgjenvinning og energigjenvinning. 

Plast som er av så dårlig kvalitet at den ikke kan brukes som råstoff i nye produkter, sendes til forbrenningsanlegg i Umeå i Sverige.

På landsbasis går ca 43 prosent av husholdningsplasten og 60 prosent av næringslivsplasten til råstoff i nye produkter.

Store mengder av husholdningsplast sendes fra Fauske til Swerec i Sverige, hvor Europas mest moderne sorteringsanlegg for plast ligger. Her blir plasten omgjort til råstoff som brukes i en rekke produkter som plastrør, blomsterpotter, gulvplater og mye annet blir laget av resirkulert plast.

Det viktigste for oss er å få innbyggerne i Salten til å levere rein plast som ikke er blandet med andre fraksjoner. Spesielt papir og klær er et vanlig innslag i plastsendingene.

Av husholdningsplasten vi fikk inn i 2014, ble 83 tonn sendt til energigjenvinning på grunn av for dårlig kvalitet. Resten gikk til gjenvinning og nye produkter. Den store økningen i næringsplast og landbruksplast skyldes store mengder på lager ved årsskiftet 2014, som ble sendt videre til mottaker i 2014.

(tallene er i tonn)

Metall
Den store økningen i metall som er sendt til gjenvinning, kommer i hovedsak av at metall er blitt en avfallsfraksjon som privatpersoner kan sortere ut og levere gratis ved våre miljøtorg. Tidligere var dette en fraksjon som privatpersoner måtte levere som restavfall og betale for ved Miljøtorgene.  For Iris sin del fører økningen i mengde av sortert metall til økte inntekter, som også kommer husholdningene til gode.

(tallene er i tonn)

El-avfall
Alt av elektronikk, kabler og hvitevarer er levert til Østbø sitt anlegg på Fauske. El-avfall er alle typer avfall som bruker eller leder strøm, enten via stikkontakt eller batteri. Det er ulik håndtering av ulike typer elektronikk, men det er svært høy gjenvinningsgrad på avfallet som samles inn. Metall er den største fraksjonen som tas ut til gjenvinning. Det er viktig å få ut alle elektroniske produkter ut av restavfallet, da de inneholder farlige stoffer.

(tallene er i tonn)

Glass- og metallemballasje 
Det som ble samlet inn av glass- og metallemballasje i 2012, er benyttet til tildekking av asbest, veibygging på eget anlegg og fyllmasse i dreneringsgrøfter. I 2013 blir det etablert en ny innsamlingsordning hos husholdningskundene. Alt av glass- og metallemballasje i 2013 er sendt til gjenvinning. Herfra går de inn i produksjon av nye produkter. Innføringen av den nye henteordningen hos husholdningskundene har bidratt til en økning fra 2012 til 2013 på hele 264 tonn. Vi har også hatt en fin økning i 2014. 

(tallene er i tonn)

Trevirke 
Alt returnert trevirke sorteres og kvernes før videre håndtering. Det som energigjenvinnes flises og leveres til Jamtkraft sitt bioenergianlegg i Østersund, Bioenergianlegg i Södertälje (Söder Energi) og Norske Skog sitt anlegg på Skogn. Resterende materiale benyttes som strukturmateriale ved kompostering av matavfall og avløpsslam på eget anlegg. Vi er avhengige av kvernet trevirke for å kompostere. Størrelsen på lageret vil ha innvirkning på totalmengden. 

(tallene er i tonn)

Trykkimpregnert trevirke og kreosotbehandlede stokker er klassifisert som farlig avfall, og sendes til forbrenningsanlegg for farlig avfall i Kumla i Sverige.

Tekstiler 
I 2014 har vi som tidligere år, samarbeidet med UFF (U-landshjelp fra folk til folk) om håndtering av tekstiler som kommer inn til våre anlegg. Ordningen med mottak av tekstiler ble utvidet på slutten av 2013 til også gjelder alt av husholdningstekstiler og bagger, vesker ol. Det som leveres til oss trenger ikke lenger være helt, men må være reint og tørt.

(tallene er i tonn)

Tekstilene som samles inn, blir sendt til sorteringshaller i Estland og Litauen. Gjennom samarbeidet med UFF bidrar folk i Salten til arbeidsplasser i de baltiske landene, CO₂-reduksjon og penger til bistandsprosjekter i Afrika.