Slår vi sammen avfallsmengden fra de fem fraksjonenen mat, rest, plastemballasje, glassemballasje og hermtikk og papir og pappavfall, leverte hver innbygger i Salten 292,4 kilo i 2014. I 2015 havnet vi på 285,5 kilo. Nedgangen skyldes i hovedsak mindre mengder på papp og papir. 

Kildesortering i Salten består av både hente- og bringesystem. For husholdningene ble det gjort endringer i kildesorteringen fra 1. april 2014 da bleier ikke lenger skal kastes i matavfallet, men i restavfallet.

Følgende fraksjoner hentes hjemme hos husstandene:

• Papp, papir og drikkekartonger i papirdunken
• Matavfall og hageavfall i matdunken
• Plastemballasje i plastsekken
• Glassemballasje og hermetikk i egen dunk.
• Annet avfall i restavfallsdunken

I husholdningsgebyret inngår også levering av farlig avfall, hageavfall, metall, trevirke, klær og husholdningstekstiler, hvitevarer og annet elektrisk avfall og mindre mengder betong, murstein, keramikk og porselen på våre miljøtorg. Her kan man også levere alle fraksjoner som hentes hjemme. Det er kun restavfall man betaler ekstra for. 

Her er oversikt over mottatt mengde fra de fem fraksjonene som vi henter hos husholdningene, og som den enkelte har levert på våre miljøtorg. Næringsavfall er ikke med her. 

I 2015 behandlet vi 6294 tonn matavfall fra husholdningene i Salten. Dette tilsvarer 78 kilo per person. Dette er en nedgang på fire kilo fra 2014 som kan forklares med ettervirkninger av at bleiene er tatt ut av matavfallet og over i restavfallet.
Landsoversikt viser at hver nordmann leverte 56 kilo matavfall til kommunale- og interkommunale mottak. Vi ligger 22 kilo, eller 39 prosent over landsgjennomsnittet.

Husholdningene i Salten ligger langt over landsgjennomsnittet i utsortering av husholdningsplast. Vi sendte fra oss 635 tonn plastemballasje i 2015. Dette er en liten nedgang fra 2014. Men ikke større enn at det kan skyldes endring i lagerbeholdning. Hver innbygger i Salten sorterte ut i gjennomsnitt 7,9 kilo plastemballasje. Det er nesten to kilo mer enn landsgjennomsnittet. 

Fra innhenting av våre rensovasjonbiler, og levering på miljøtorgene, har vi tatt imot 4376 tonn papir og bølgepapp fra husholdningene. I dette er også drikkekartonger med. 
Dette gir en mengde på 54 kilo per innbygger, noe som er en forventet nedgang på fem kilo fra året før. Husholdningene i Salten forbruker stadig mindre papir, noe som er et resultat av et mer digitalisert samfunn.
Det finnes ingen konkrete tall for innsamlede mengder totalt på nasjonalt nivi. Grønt Punkt har gjort beregninger og anslår at husholdningene leverte totalt 258 000 tonn returfiber, det vil si papir, papp og drikkekartonger. 
Det betyr at hver innbygger i Norge i gjennomsnitt levert 49,6 kilo. Vi ligger altså nsten fem kil, eller 9 prosent over dette tallet.

I 2015 sendte vi fra oss tett på 1100 tonn med glassemballasje og hermetikk fra husholdningene. Dette er mengde som både er hentet hjemmme og som er levert på miljøtorgene. Dette er omtrent på samme nivå som i 2014 og utgjør i gjennomsnitt 13 kilo per innbygger i Salten. 

Med den innsamlingsordningen vi har har vi et klart mål å legge oss over landsgjennomsnittet, mens vi ligger omtrent på samme nivå. For Iris er det et klart mål å øke innsamlingen av glassemballasje og hermetikk. 

Når alt som kan sorteres ut er gjort, sitter vi igjen med restavfall som går til energigjenvinning. I 2015 sendte Iris fra seg 10.655 tonn. Det tilsvarer ca 430 vogntog. Hver innbygger i Salten kastet 132 kilo restavfall i 2015. To kilo mer enn året før. 

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hver innbygger i Norge leverte i gjennomsnitt 195 kilo restavfall i 2014. Det er grunn til å tro at tallet for 2015 ikke er endret vesentlig.

Det er gledelig å registrere at befolkningen i Salten produserer mindre restavfall og mer avfall til materialgjenvinning enn landsgjennomsnittet. 
Vi ligger hele 63 kilo under landsgjennomsnittet. Det er hele 32 prosent lavere.