Vårt miljømål er at ingen i neste generasjon skal påføres miljøproblemer som følge av vår drift. 

SIGEVANN
Renseanlegget viste stabil drift i 2015, bortsett fra en periode på tre uker i desember. På grunn av en teknisk feil på en av kjemikaliedoseringspumpene, og lengre leveringstid enn forventet, måtte sigevannsrensingen stoppes. Det antas at rundt 1.200 m3 sigevann gikk urenset ut via bypassledningen. Dette utgjør rundt 2,3 % av den årlige sigevannsmengden på 53.000 m3 i 2015. Resten av året ble nærmest 100 % av sigevannsmengden renset.

Iris Produksjon er ansvarlig for drift av renseanlegget. For tiden leies Mivanor inn for å drifte og vedlikeholde anlegget. I 2016 er det planlagt at drift og vedlikehold av anlegget vil overtas av Iris Produksjon.

Vannet renses i tre hovedtrinn (biologisk, kjemisk og mekanisk rensing). Etter reduksjon av organiske kompleksdanner (hovedsakelig humusstoffer) tilsettes kjemikalier for å overføre avløste stoffer til partikulær form. Disse partiklene gjøres «magnetisk» og fjernes via magnetskiver. I samme trinnet avvannes slammet til en tørrstoffandel på rundt 40 %. Slammet sluttbehandles på deponiet.

I 2015 ble det ikke tatt sigevannsedimentprøver. Den valgte renseløsningen har som formål å fjerne store mengder av sigevannsediment, slik at sigevann ikke lenger inneholder sediment (suspendert stoff) som er målbart. For å overvåke denne parameteren ble det installert en turbiditetsmåler som ble godkjent av Fylkesmannen i Nordland. 

Det ble gjennomført prøvetaking og analyse av overflatevann i henhold til regelverket og tillatelsen. Prøvene ble tatt i bekkevann oppstrøms og nedstrøms for deponiet samt i grunnvannsbrønnen ved bom RV 80, nedstrøms for deponiet. Resultatene viser en forbedring i grunnvannet og ikke store endringer i bekkeløpet oppstrøms deponiet. Men, bekken nedstrøms deponiet viser en delvis betraktelig økning på metaller (særlig krom, kobber og arsen), organiske forbindelser og næringssalter, sammenlignet med 2014 og bekken oppstrøms deponiet. I høst 2013 ble overflatevann fra komposteringsanlegget frakoblet sigevannsledningen, dvs. at dette vannet ledes til bekken etter passering av et jordfelt. Resipienten tåler organiske forbindelser og næringssalter.

DEPONIGASS
Deponiet har gassoppsamling og avfakling av gass som samles opp. Gass fra deponi inneholder omlag 60 % metan. Metangass har 25 ganger større negativ klimaeffekt sammenlignet med karbondioksid. Gjennom å samle opp metangass og brenne den slik at metan gjøres om til karbondioksid, reduseres klimaeffekten av utslippet fra deponiet enormt.
I 2015 har vi hatt drift på anlegget i 6192 timer. Det er 627 timer mer enn året før. I vannkjelen ble det produsert rundt 225 MWh i vannkjelen, noe som ligger litt over fjorårets energimengde på 213 MWh. Denne forsyner Vikan med varmt vann til oppvarming av bygninger og vekta.

FLYGEAVFALL
Det oppstår en del flygeavfall i forbindelse med vår drift. I tillegg til at operatørene har fokus på å jevnlig ta opp flygeavfall er det er laget en avtale med Tverlandet Idrettslag som plukker flygeavfall hver vår og i tillegg etter behov.  Vi har i løpet av 2015 ikke mottatt klager på flygeavfall. 

MÅKER OG KRÅKER
Vi har fortsatt jakt på kråker på Vikan, noe som virker da vi ikke har mottatt noen klager fra naboer gjeldende kråker. Det har heller ikke vært rapportert noen problemer med måker ved Vatnvatnet i 2015. 

LUKT FRA VIKAN AVFALLSPLASS
Noe lukt fra deponi og komposteringsanlegg vil alltid forekomme, men det er betydelig redusert de senere årene. Når matavfall komposteres dannes det luktstoffer, og i den daglige driften kjennes dette som ”komposteringslukt” på anlegget. I forbindelse med større massehåndtering (rivning og sikting) kan det bli frigitt mer lukt. Med rette meteorologiske forhold kan lukten spre seg som luktbobler. Det kan derfor forekomme episoder hvor det registreres lukt fra komposteringsanlegget et godt stykke (flere kilometer) fra behandlingsområdet. Når og hvor, framkommer av tabell lenger ned.

På deponiet oppstår det lukt under en rekke forskjellige forhold. Det kan være lukt fra avfall som nylig er levert, eller det kan oppstå lukt som følge av fysiske og kjemiske endringer lenger ned i deponiet. Ut i fra Vikans topografi og meteorologiske forhold, vil det tidvis forekomme lukt. Denne observeres oftest på riksveien men av og til også på andre områder.
Iris har som mål at det ikke skal være sjenerende lukt der hvor folk bor, men at enkelte dager med lukt på riksveien, er forhold vi mener bør aksepteres.

KOMPOSTERINGSANLEGG
Iris Produksjon har i 2015 kun tatt imot matavfall fra Saltenregionen. Anlegget har hatt stabil og god drift gjennom hele året. Vi har det største komposteringsanlegget i Nord-Norge.

Det ble i 2014 gjennomført et omfattende valideringsprosjekt for å sikre videre drift i henhold til nye regler etter at en dispensasjonsordning ble avsluttet september 2014. Vi mottok svar fra Mattilsynet 22. februar 2016 at vår søknad var innvilget, så vi får fortsette med vår kompostering.

I 2015 tok vi mot 7172 tonn matavfall og produsert 843 tonn kompostjord for salg. 

Vi tar imot avløpsslam fra kommunene Bodø, Fauske, Saltdal og Sørfold. Slammet komposteres i storranker. Ferdigkompostert slam benyttes som skråningsmasse på deponiet for å holde det grønt og fint. 

Det har i 2015 blitt etablert og brukt mottakstanker for ikke avvannet slam og fett. Dette er for å imøtekomme krav fra Mattilsynet om et klarere skille mellom ren og uren sone og for å ha mulighet å ta imot slam som ikke er godt nok avvannet.  Alt som komposteres av kloakkslam og fett disponeres som dekningsmasse og skråningsmasse på deponiet.