En milepæl ble nådd i 2014 da Fylkesmannen i Nordland godkjente renseanlegget på Vikan i september. Fylkesmannen har også akseptert renseeffekten og fastslått Iris sine grenseverdier som minimumskrav til alle deponier i Nordland fylke.

Vårt miljømål er at ingen i neste generasjon skal påføres miljøproblemer som følge av Iris sin drift. 

Sigevann
Det ble foretatt analyser av sigevann hvert kvartal iht. regelverket og tillatelsen. Ut over det ble det tatt dobbelprøver for å vise reduksjonseffekten av rensingen. Renseanlegget viste stabil drift i 2014. Det ble renset nærmest 100 prosent av sigevannsmengden gjennom hele året.

I september ble anlegget godkjent som beste praksis av Fylkesmannen, og i november ble den ioffisielle åpningen foretatt med Fylkesmannens miljøvernsjef og media til stede. 
Det medførte store medieoppslag med innslag i NRK Nordland TV, oppslag på første side i Avisa Nordland og reportasjer i Bodø NU og Saltenposten.

Vannet renses i tre hovedtrinn (biologisk, kjemisk og mekanisk rensing). Etter reduksjon av organiske kompleksdanner (hovedsakelig humusstoffer) tilsettes kjemikalier for å overføre løste stoffer til partikulær form. Disse partiklene gjøres «magnetisk» og fjernes via magnetskiver. I samme trinnet avvannes slammet til en tørrstoffandel på 50-60 prosent. Slammet sluttbehandles på deponiet.

Sigevannsediment
I 2014 ble det ikke tatt sigevannsedimentprøver. Den valgte renseløsningen har som formål å fjerne store mengder av sigevannsediment, slik at sigevann ikke lenger inneholder sediment (suspendert stoff) over akseptgrensen. For å overvåke denne parameteren ble det installert en turbiditetsmåler som ble godkjent av Fylkesmannen i Nordland. 

Overflatevann
Det ble gjennomført prøvetaking og analyse av overflatevann iht. regelverket og tillatelsen. Prøvene ble tatt i bekkevann oppstrøms og nedstrøms for deponiet samt i grunnvannsbrønnen ved bom RV 80, nedstrøms for deponiet. Resultatene viser en forbedring i grunnvannet og ikke store endringer i bekkeløpet oppstrøms deponiet.

Bekken nedstrøms deponiet viser en delvis betraktelig økning på metaller (særlig krom, kobber og arsen), organiske forbindelser og næringssalter. Høsten 2013 ble overflatevann fra komposteringsanlegget frakoblet sigevannsledningen, dvs. at dette vannet ledes direkte til bekken. Resipienten tåler organiske forbindelser og næringssalter. Det skal nå undersøkes hva som er årsaken til økt metallinnholdet, og om det trenges ytterlige tiltak for bekkeløpet.

Verksted-driften fører til en viss mengde oljeholdig vann. Vannet samlet i rør å ledes til en oljeutskiller med sandfang foran. Det er laget en avtale for periodisk tømming av sandfang og oljeutskilleren én gang per kvartal. I tillegg skal det tas minst en vannprøve av vannet som slippes ut av oljeutskilleren. Dette vannet ledes deretter til bekkeløpet som er en del av det årlige overvåkningssystemet. Grenseverdien for utslippsvannet fra oljeutskilleren ligger på 50 mg/l. Prøvene som ble tatt i månedsskifte november/desember 2014 viste en verdi på 4,4 mg/l.

Deponigass
Deponiet har gassoppsamling og avfakling av gass som samles opp. Gass fra deponi inneholder ca. 60 % metan. Gjennom å samle opp metangass og brenne den slik at metan gjøres om til karbondioksid, reduseres klimaeffekten av utslippet fra deponiet enormt. Metangass har 25 ganger større klimaeffekt enn karbondioksid.

I 2014 har vi hatt drift på anlegget i 5565 timer. Det er 2904 timer (+52 %) mer enn året før. I vannkjelen ble det produsert rundt 213 MWh i vannkjelen, noe som ligger over fjorårets energimengde på 169 MWh (+21 %). Denne forsyner Vikan med varmt vann til oppvarming av bygninger og vekta.

Flygeavfall
Det oppstår en del flygeavfall i forbindelse med vår drift. Det er laget en avtale med Tverlandet Idrettslag som plukker flygeavfall hver vår og i tillegg etter behov. Vi har i løpet av 2014 ikke mottatt klager på flygeavfall.

Det ble bygget et spesialbasseng for oppsamling av flygeavfall fra komposteringsanlegget. Her oppstår det en del plast og annet flygeavfall under rivnings- og siktingsprosessen. Det ble oppdaget at bekken som krysser behandlingsområdet tar med seg en del flygeavfall, særlig om høsten og våren. Tidligere var bekkeløpet skjult av skogs- og myrområder. Siden høsten 2013 ledes bekkeløpet til RV 80 hvor det er montert en rist som skal filtrere eventuelt flygeavfall før utslipp til havet. Spesialbassenget virker veldig bra og krever minimal vedlikehold/rengjøring.

Måker og kråker
I 2014 ble det ikke mottatt noen formell klage på at stormåsen spiser grønn plast på Vikan og gulper opp dette i Vatn Vatnet. 

Tverlandet har de siste årene klaget på store ansamlinger av kråker som flyr fra Vikan og over Tverlandet hver kveld. Det ble på bakgrunn av dette satt i gang jakt på kråke inne på anlegget på Vikan. Det jaktes fortsatt på kråker på Vikan.

Lukt fra Vikan avfallsplass
Lukt fra deponi og komposteringsanlegg vil alltid forekomme. Når matavfall komposteres dannes det luktstoffer. I den daglige driften kjennes dette som ”komposteringslukt” på anlegget. I forbindelse med større massehåndtering (rivning og sikting) kan det bli frigitt mer lukt. Med rette meteorologiske forhold kan lukten spre seg som luktbobler. Det kan derfor forekomme episoder hvor det registreres lukt fra komposteringsanlegget et godt stykke (flere km) fra behandlingsområdet. Når og hvor, framkommer av tabell lenger ned.

Det ble gjennomført en probabilistisk (sannsynlig) luktrisikoanalyse som viser at det er kun to prosesser som kan føre til luktproblemer for nærmeste naboer. Det er rivning og sikting. Disse to prosessene foregikk 14 ganger i fjor (17 ganger i 2013). Det skal iverksettes tiltak for å forkorte tidsbruk på disse prosessene.

På deponiet oppstår det lukt under en rekke forskjellige forhold. Det kan være lukt fra avfall som nylig er levert eller det kan oppstå lukt som følge av fysiske og kjemiske endringer lenger ned i deponiet. Ut i fra Vikans topografi og meteorologiske forhold, vil det tidvis forekomme lukt. Denne observeres oftest ved riksveien, men av og til også i andre områder.
Iris har som mål at det ikke skal være sjenerende lukt der hvor folk bor, men at vi må akseptere enkelte dager med lukt ved riksveien.

Sammenliknet med 2013 var det færre luktmeldinger. Totalt ble det sendt 11 luktmeldinger fra panelet i 2014, mot 15 året før. Det er nedgang på rundt 27 prosent.
Tabellen viser at riksveien forbi Vikan (naturlig nok) har flest meldinger. Ørnstuva, Furuhaugen og Vikan vest viser 1 melding i respektive tilfelle. I 2014 ble det registrert tre luktmeldinger fra Vasslia på Mørkved.

Lukt fra deponi og komposteringsanlegg vil alltid forekomme. Når matavfall komposteres dannes det luktstoffer. I den daglige driften kjennes dette som ”komposteringslukt” på anlegget. I forbindelse med større massehåndtering (riving og sikting) kan det bli frigitt mer lukt.  Med rette meteorologiske forhold kan lukten spre seg som luktbobler.  Det kan derfor forekomme episoder hvor det registreres lukt fra komposteringsanlegget et godt stykke (flere km) fra behandlingsområdet. Når og hvor, framkommer av tabell lenger ned. 

Komposteringsanlegg
I 2012 ble det innført et omfattende temperaturmålesystem på både matavfall og slam. Det er fem temperaturprogrammer som brukes som kontroll- og styringsinstrument for å oppnå en optimert komposteringsprosess. Temperaturdata loggføres og vurderes fortløpende. Ved siden av informasjoner om hygieniseringsgraden, er det også viktig å kontrollere og styre viftedrift for å unngå for høye temperaturer (som kan hemme/ødelegge bakterieaktivitet under nedbryting) og uttørking av masser. Temperaturregimer som ble logført i 2014 er i all hovedsak tilfredsstillende. Det er alltid behov for optimalisering pga. variasjon av innkommende masser (fuktighet, nedbrytningsfase mm.).

Den nye biproduktforskriften ble innført i norsk rett i september 2014. Mattilsynet har med anbefaling fra Veterinærinstituttet krevd ytterligere dokumentasjon for at dagens komposteringspraksis av matavfall skal kunne godkjennes. Det vil si at det må legges fram bevis for at kompostering i Norge tilfredsstiller krav til reduksjon av de indikatororganismene som er gitt i forskrift om animalske biprodukter.

Alle komposteringsanlegg som behandler animalske biprodukter måtte i 2014 søke Mattilsynet om godkjenning for videre drift. For å dokumentere at dagens komposteringsprosess er innenfor myndighetskrav, ble det gjennomført  et spleiselagsprosjekt, «Validering av komposteringsprosess», i regi av Avfall Norge. Aquateam Cowi er valgt som konsulent.

Prosjektet som ble gjennomført ved to norske komposteringsanlegg, Iris og Haugalandet , hadde som mål å gjennomføre valideringstester med bruk av Salmonella Senftenberg 775W H₂S negativ i utendørs rankekomposteringsanlegg. Videre skulle prosjektet identifisert typiske risikofaktorer, herunder smitterisiko knyttet til ulike typer driftsforhold og biprodukter, inkludert matavfall, og hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere disse. Prosjektet ble gjennomført med stor suksess. Iris forventer en godkjenning i løpet av februar 2015.

Tankanlegg (to store slurrytanker, én på 100 m3 og én på 20 m3) ble tatt i drift i mai 2014. Formålet er en enklere håndtering av råslammet, avvanning av våtslam samt bedre luktkontroll. Bruk av tankanlegget det mulig å ta imot flere ulike slamfraksjoner. På grunn av det store oppsamlings- og lagringsvolumet krever denne løsningen mindre tiltak og tilsyn, noe som gjenspeiler i redusert tidsbruk.