I 2013 innførte Iris en ny henteordning for glass- og metallemballasje. Mens denne fraksjonen tidligere er blitt brukt på deponiet til dekking av asbest, veibygging og fyllmasse til dreneringsgrøfter, ble alt sendt til materialgjenvinning i 2013.
Drivkraften i kildesortering og gjenvinning er at de materialer vi sorterer ut blir til råstoff i ny produksjon. Brukt papir blir til nytt papir, brukt glass blir til nytt glass, og brukt metall blir til nye produkter av metall, for å nevne noe.
For Iris Produksjon er det derfor viktig å finne gode avsetningskanaler for avfall som vi tar inn til anlegget vårt, og ikke minst å sørge for at farlig avfall ikke havner på deponi.
Under finnes en oversikt over avsetningen av ulike fraksjoner, og figurene til høyre gir en oversikt over hvor mange tonn som er behandlet.
Jordmasser
Iris Produksjon har aldri tatt imot så store mengder med jordmasser som i 2013. Dette gjelder både forurenset jord og reine jord- og leirmasser.
Massene er lagret på og ved deponiet.
Jordmasser | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Forurenset jord til deponi | 879 | 26 508 | 21 507 | 35 073 |
Forurenset jord til behandling | 194 | 24 | 794 | 6 590 |
Oljeholdig slam | 137 | 57 | 32 | 26 |
Reine jord- og leirmasser | 17055 | 30 173 | 39 739 | 81 735 |
(tallene er i tonn)
Papp og papir
Iris Produksjon har sortert om lag 8000 tonn papp, papir og kartong på vårt anlegg på Vikan. Alt av papp og papir som vi tar i mot, går gjennom vår sorteringslinje før det blir sendt til gjenvinning.
Papir leveres til Norske Skog sin fabrikk på Skogn, der det blir til nytt papir. Papp sendes til Ranheim og benyttes som råstoff til ny papp. Drikkekartong sendes til Fiskeby Board i Norrkøping, der det gjenvinnes til nye papirprodukter.
Mengden som leveres kan variere en del fra år til år, alt etter som hvor mye vi har på lager ved årsskiftet.
Til papirgjenvinning | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Papir | 4069 | 4013 | 4034 | 3899 |
Papp | 2994 | 2595 | 2566 | 2469 |
Drikkekartonger | 61 | 20 | 43 | 45 |
B-papir | 1104 | 1599 | 1201 | 1179 |
(tallene er i tonn)
Plast
Plast som Iris mottar fra husholdninger og næringsliv i Salten, grovsorteres og presses på Iris sitt anlegg på Fauske. Herfra sendes plasten til materialgjenvinning og energigjenvinning.
Plast som er så dårlig kvalitet at den ikke kan brukes som råstoff i nye produkter, sendes til forbrenningsanlegg i Umeå i Sverige.
På landsbasis går ca 43 prosent av husholdningsplasten og 60 prosent av næringslivsplasten til råstoff i nye produkter.
Husholdningsplast sendes fra Fauske til Swerec i Sverige, hvor Europas mest moderne sorteringsanlegg for plast ligger. Her blir plasten omgjort til råstoff som brukes i en rekke produkter som plastrør, blomsterpotter, gulvplater og mye annet blir laget av resirkulert plast.
Det viktigste for oss er å få innbyggerne i Salten til å levere ren plast som ikke er blandet med andre fraksjoner. Spesielt papir og klær er et vanlig innslag i plastsendingene.
Av husholdningsplasten vi fikk inn i 2013, ble 111 tonn sendt til energigjenvinning på grunn av for dårlig kvalitet. Resten giokk til gjenvinning og nye produkter. Nedgangen i næringsplast og landbruksplast skyldes store mengder på lager ved årsskiftet.
Plast til gjenvinning | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Husholdningsplast Iris | 500 | 683 | 677 | 565 |
Næringsplast | 300 | 151 | 249 | 140 |
Landbruksplast | 320 | 248 | 221 | 145 |
(tallene er i tonn)
Metall
Den store økningen i metall som er sendt til gjenvinning, kommer i hovedsak av at metall er blitt en avfallsfraksjon som privatpersoner kan sortere ut og levere gratis ved våre Miljøtorg. Tidligere var dette en fraksjon som privatpersoner måtte levere som restavfall og betale for ved Miljøtorgene. For Iris sin del fører økningen i mengde av sortert metall til økte inntekter, som også kommer husholdningene til gode.
Metall til gjenvinning | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Metall | 1032 | 1473 | 1559 | 1788 |
(tallene er i tonn)
El-avfall
Alt av elektronikk, kabler og hvitevarer er levert til Østbø sitt anlegg på Fauske. El-avfall er alle typer avfall som bruker eller leder strøm, enten via stikkontakt eller batteri. Det er ulik håndtering av ulike typer elektronikk, men det er svært høy gjenvinningsgrad på avfallet som samles inn. Metall er den største fraksjonen som tas ut til gjenvinning. Det er viktig å få ut alle elektroniske produkter ut av restavfallet, da de inneholder farlige stoffer.
El-avfall til gjenvinning | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
El-avfall (EE og Renas) | 1055 | 1067 | 1132 | 1034 |
(tallene er i tonn)
Glass- og metallemballasje
Det som er samlet inn av glass- og metallemballasje i 2012, er benyttet til tildekking av asbest, veibygging på eget anlegg og fyllmasse i dreneringsgrøfter. I 2013 blir det etablert en ny innsamlingsordning hos husholdningskundene. Alt av glass- og metallemballasje i 2013 er sendt til gjenvinning. Herfra går de inn i produksjon av nye produkter. Innføringen av den nye henteordningen hos husholdningskundene har bidratt til en økning fra 2012 til 2013 på hele 264 tonn.
Glass og metall | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Intern bruk | 758 | 867 | 946 | 0 |
Til gjenvinning | 0 | 0 | 0 | 1210 |
(tallene er i tonn)
Trevirke
Alt returnert trevirke sorteres og kvernes før videre håndtering. Det som energigjenvinnes leveres til Jamtkraft sitt bioenergianlegg i Østersund, Vattenfall sitt anlegg i Piteå og Norske Skog sitt anlegg på Skogn. Resterende materiale benyttes som strukturmateriale ved kompostering av matavfall og avløpsslam på eget anlegg. Vi er avhengige av kvernet trevirke for å kompostere.
Trevirke | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Til energi- gjenvinning | 3664 | 3592 | 4430 | 7054 |
Til kompostering | 3420 | 4433 | 3506 | 2355 |
Lager | 1443 | 1200 | 2500 | 1600 |
(tallene er i tonn)
Trykkimpregnert trevirke og kreosotbehandlede stokker er klassifisert som farlig avfall, og sendes til forbrenningsanlegg for farlig avfall i Kumla i Sverige.
Tekstiler
I 2013 har vi som tidligere år, samarbeidet med UFF (U-landshjelp fra folk til folk) om håndtering av tekstiler som kommer inn til våre anlegg. Ordningen med mottak av tekstiler ble utvidet på slutten av 2013 til også gjelder alt av husholdningstekstiler og bagger, vesker ol. Det som leveres til oss trenger ikke lenger være helt, men må være reint og tørt.
Det ble eksportert 204 tonn tekstiler fra Salten i 2012. I 2013 var mengden 233 tonn.
Tekstilene som samles inn, blir sendt til sorteringshaller i Estland og Litauen. Gjennom samarbeidet med UFF bidrar folk i Salten til arbeidsplasser i de baltiske landene, CO2-reduksjon og penger til bistandsprosjekter i Afrika.