De miljøpåvirkninger som følger av Iris sin drift skal ikke påføre neste generasjon økte miljøproblemer.

Sigevann
Det ble foretatt analyser av sigevann hvert kvartal ihht. regelverket og tillatelsen. Siden september gikk sigevannet gjennom vårt lokalt renseanlegg på Vikan. Vannet renses i tre hovedtrinn (biologisk, kjemisk og mekanisk rensing) pluss et slambehandlingstrinn. Etter noen problemer og utfordringer i oppstartsfasen ble anlegget tatt i fullstendig bruk i september 2013, med noen stopp pga. optimalisering. Analyseresultater fra renset sigevann tilfredsstiller de godkjente grenseverdier fra Fylkesmannen.

Sigevannsediment
I 2013 ble det ikke tatt sigevannsedimentprøver. Den valgte renseløsning har som formål å fjerne store mengder av sigevannsediment, slik at sigevann ikke lenger inneholder sediment (suspendert stoff) over akseptgrensen. For å overvåke denne parameteren skal det installeres en turbiditetsmåler med 1 sekund datalog.

Overflatevann
Det ble gjennomført prøvetaking og analyse av overflatevann ihht. regelverket og tillatelsen. Prøvene ble tatt i bekkevann oppstrøms og nedstrøms for deponiet, samt i grunnvannsbrønnen ved bom RV 80 nedstrøms for deponiet. Det har ikke vært noe overraskelser i forbindelse med kvaliteten, dvs. at kjemisk og biologisk sammensetning var sammenlignbart med tidligere årene.

Deponigass
Deponiet har gassoppsamling og avfakling av gass som samles opp. Gass fra deponi inneholder ca. 60 % metan. Gjennom å samle opp metangass og brenne den slik at metan gjøres om til karbondioksid, reduseres klimaeffekten av utslippet fra deponiet enormt.  Metangass har 25 ganger større klimaeffekt enn karbondioksid.

I 2013 har vi hatt drift på anlegget i 2661 timer. Det er 4587 timer (-63 %) mindre enn året før. Det ble produsert rundt 169 MWh i vannkjelen, noe som ligger langt under fjorårets energimengde på 256 MWh (-34 %). Denne forsyner Vikan med varmt vann til oppvarming av bygninger. Grunnen til at driften ikke har vært stabil er av teknisk natur og skal opprettes i løpet av januar/februar 2014.

Flygeavfall
Det oppstår en del flygeavfall i forbindelse med vår drift.  Vi plukker flygeavfall hver vår og vi har heller ikke i 2013 mottatt klager på flygeavfall.  Det er gjennomført en opprydding rundt anlegget vårt på Vikan.

Måker og kråker
I 2013 ble det ikke mottatt noen formell klage på at stormåsen spiser grønn plast på Vikan og gulper opp dette i Vatnvatnet, men det ble rapportert om mye måser i juni og juli. Det ble gjennomført en befaring rundt Vatnvatnet uten at det oppdaget noe unormalt.

Tverlandet har de siste årene klaget på store ansamlinger av kråker som flyr fra Vikan og over Tverlandet hver kveld. Det ble på bakgrunn av dette satt i gang jakt på kråke inne på anlegget på Vikan. Det jaktes fortsatt på kråker på Vikan.

Lukt fra Vikan avfallsplass
Lukt fra deponi og komposteringsanlegg vil alltid forekomme. Når matavfall komposteres dannes det luktstoffer. I den daglige driften kjennes dette som ”komposteringslukt” på anlegget. I forbindelse med større massehåndtering (riving og sikting) kan det bli frigitt mer lukt.  Med rette meteorologiske forhold kan lukten spre seg som luktbobler.  Det kan derfor forekomme episoder hvor det registreres lukt fra komposteringsanlegget et godt stykke (flere km) fra behandlingsområdet. Når og hvor, framkommer av tabell lenger ned.

Det ble gjennomført en probabilistisk luktrisikoanalyse som viser at det er kun to prosesser som kan føre til luktproblemer for nærmeste naboer. Riving og sikting er disse to prosessene og foregikk 17 ganger i fjor. Det skal iverksettes tiltak for å forkorte tidsbruk på disse prosessene.

På deponiet oppstår det lukt under en rekke forskjellige forhold. Det kan være lukt fra avfall som nylig har kommet inne eller det kan oppstå lukt som følge av fysiske og kjemiske endringer lenger ned i deponiet. Ut i fra Vikans topografi og meteorologiske forhold, vil det tidvis forekomme lukt. Denne observeres oftest på riksveien men av og til også på andre områder.  
Iris har som mål at det ikke skal være sjenerende lukt der hvor folk bor, men at enkelte dager med lukt på riksveien, er forhold vi mener bør aksepteres.

Sammenliknet med 2012 var det færre luktmeldinger. Totalt ble det sendt 15 luktmeldinger fra panelet i 2013, mot 18 året før. Det er nedgang på rundt 17 %.
Vedlagt oversiktsside viser at riksveien forbi Vikan (naturlig nok) har flest meldinger. Kvalvåg og Furuhaugen viser 1 melding i respektive tilfelle.

Komposteringsanlegg
I 2012 ble det innført et omfattende temperaturmålesystem på både matavfall og slam. Det er fem temperaturprogrammer som brukes som kontroll- og styringsinstrument for å oppnå en optimert komposteringsprosess. Temperaturdata loggføres og vurderes fortløpende. Ved siden av informasjoner om hygieniseringsgraden er det også viktig å kontrollere og styre viftedrift for å unngå for høye temperaturer (som kan hemme/ødelegge bakterieaktivitet under nedbryting) og uttørking av masser. Temperaturregimer som ble logført i 2013 er i all hovedsak tilfredsstillende. Det er alltid behov for optimalisering pga. variasjon av innkommende masser.

Tankanlegg (to store slurrytanker, én på 100 m3 og én på 20 m3) skal tas i drift innen mars 2014. Formålet er en enklere håndtering, avvanning av våtslam og bedre luktkontroll. I tillegg tankanlegget det mulig å ta imot flere ulike slamfraksjoner, og med dette å åpne for et nytt markedet.