Aksjon reine strender
I 2013 utvidet vi strandaksjonen til også å gjelde øyperler i Salten.
Vi fikk inn 32.046 kilo i 2012 fra 108 ulike strender. Vi håpet på at folk i Salten ville plukke avfall fra 130 strandområder. Det nådde vi ikke. Det ble til slutt 15.000 kilo fra 59 ulike områder.

Vi inngikk et samarbeid med Nordland fylkeskommune, som støttet aksjonen med 100.000 kroner fra Miljøavdelingen og 50.000 kroner fra Folkehelsemidler.

Med hjelp fra Riktig Spor endte vi opp med å satse på «Vern om dine favorittstrender» som årets budskap ut til befolkningen i Salten.

Kampanjen ble vist stor oppmerksomhet på Facebook med fire ulike konkurranser.
Beste foto før og etter rydding, beste foto av ryddegjeng og foto av beste skrotfunn. Vinnerne i de ulike kategoriene fikk hver et gavekort på 2500 kroner.

I tillegg til fotokonkurransene kunne alle lag, foreninger og skoleklasse være med å konkurrere om en pengepremie på 10.000 kroner til beste ryddegjeng. Hovedpremien på 10.000 kroner gikk til 5. trinnet på Rognan barneskole.

Vinnerne av konkurransene ble presentert på Facebook med diplom.

Hvordan været blir er umulig å forutse. I forkant av aksjonen 2012 hadde vi flere høst- og vinterstormer. Dermed ble det mye å rydde vår og sommer 2012. I forkant av aksjonen 2013 var det ingen slike stormer som sendte masse avfall på land på strendene. Det ble derfor til slutt 15.000 kilo.
Her kan nevnes at vi fikk inn 90 sekker fra ulike øyer rundt Helligvær som ble hentet av Bodø Havn. Vi fikk inn over 100 kilo avfall fra Bliksvær og 30 sekker fra Trinnøya i Hamarøy.

De tre siste årene har vi fått inn over 50.000 kilo avfall fra strendene i Salten som er plukket på dugnad.

I og med at vi fikk reduserte kostander i forhold til budsjett, ble støtten fra Nordland fylkeskommune redusert fra 150.000 kroner til 106.710 kroner. Pengene ble brukt til kommunikasjonsbistand og økt markedsføring.

Eiendomsprosjektet
Eiendomsprosjektet, som skal gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag for en mer effektiv og oversiktelig eiendomsforvaltning, gikk i slutten av 2012 over i fase II, med blant annet innføring av felles FDVU-system (Forvaltning, Drift,Vedlikehold og Utvikling) for samtlige kommuner bortsett fra Bodø. Her skal grunnlagsdataene fra fase en implementeres. Dette arbeidet fortsatte i 2013.

Utarbeidelse av et grunnlag for kostnadsdekkende husleie er et viktig delmål i prosjektet.

Det er gjennomført seks samlinger i regi av programleverandøren Facilit (Tromsø) og en samling i kommunenes eget FDVU-forum.
Samlingene i regi av Facilit har hatt fokus på utleie, brannbok, kontroll- og vedlikeholdsplaner, avviksbehandling, og helpdeskfunksjoner.
I Salten FDVU-forumet ble det satt fokus på energieffektivisering. Kjell Kruger fra Esave deltok på forumsmøte for å dele sine erfaringer om strømforbruk i kommunale bygg. Viktigst i Salten FDVU-forumet er imidlertid kommunenes egen erfaringsutveksling og innspill til kommende samlinger. Mange gode innspill ble her fremsatt og videreformidlet til Facilit.

Vi har i tillegg sett nærmere på Facilits programløsning både for mobiltelefoner og nettbrett – noe som ser ut til å fungere meget bra.
Rundt 20 representanter fra de åtte deltaker-kommunene i Salten har vært med på samlingene. To kommuner har slitt litt med egen bemanning, og av den grunn kommet litt på etterskudd.  Det vil bli justere inn i løpet av 2014, da det er satt av midler for nettopp dette formålet.

2014 vil, som 2013, være fokusert på kursing/opplæring på de resterende modulene i Facilits FDVU-program.

Ny henteordning for glass- og metallemballasje
En helt ny henteordning for glass- og metallemballasje ble etablert i 2013. Samtidig ble henteordningen for plast redusert fra hver 4. uke til hver 8. uke. Dermed ble det seks hentedager for plastemballasje og seks hentedager for glass- og metallemballasje i 2013.
Samtlige 34.000 husstander i Salten fikk 40 liters dunk for oppsamling av glass- og metallemballasje. At den var uten lokk vakte sterke reaksjoner. Det ble derfor bestemt av lokk skulle kjøpes inn og plasseres på miljøtorgene for gratis henting. Mellom 15.000 og 17.500 lokk er delt ut til kundene.

Den nye henteordningen er blitt meget godt mottatt. Vi fikk inn 264 tonn mer glass- og metallemballasje i 2013 sammenlignet med 2012.
Alle returpunktene, bortsett fra på miljøtorgene, er avviklet.

Reinere matavfall til kompostering
Etter stadig dårligere kildesortering med mye plast og restavfall i matavfallet, engasjerte vi våren 2013 to miljødetektiver for kontroll av matavfallsdunkene til husholdningene i Salten. Therese Meyer og Håvard Olsen fikk jobben.
Konseptet med Miljødetektiven ble utarbeidet av Riktig Spor. Miljødetektiven fikk i oppgave å jakte på årsaken til at vi fikk inn mye plast og restavfall i matavfallet.

I alt 34.000 eiendommer ble kontrollert.  Det ble delt ut grønne-, gule- og røde kort. De som fikk rødt hadde så dårlig sortering i dunken at den ble satt igjen.
Gjennom kontroller kom det fram at Fauske, Saltdal og Beiarn er best på sortering, og Hamarøy, Sørfold og Meløy verst.

Synderne bodde ikke i boliger med egen dunk. De fleste bor i borettslag/sameier og kaster avfallet i fellesanlegg.
Kontroll av underBakken-anlegg i Bodø gå et nedslående resultat.
Her fikk: 
               44 prosent grønt kort 
                20 prosent gult 
                36 prosent rødt.

Arbeidet med å informere borettslag/sameier og senere følge opp med kontroll vil bli gjort i 2014.

Forsøk med bleier i restavfallet
Som en oppfølging av vårt strategiarbeid ble det sommeren 2013 gjennomført et forsøk for å undersøke om innhenting av bleier sammen med restavfall hver 4. uke ga mere lukt enn innhenting sammen med matavfall hver andre uke. 

Forsøket ble gjennomført hos ti familier i regi av Helse og miljøtilsyn Salten. 
Tre familier fortsatte å sortere bleier som matavfall, mens sju familier endret sorteringen slik at bleier ble sortert som restavfall og hentet hver 4. uke.  

Helse og miljøtilsynet knkluderte med at bleier i restavfall som tømmes en gang pr. måned ikke vil representere noen merkbar forverring av lukt knyttet til avfallsoppbevaringen. Av 84 lukttester ved restavfallsdunker, hvorav halvparten er gjort av familiene selv og resten av tilsynets kontor, er det ikke anført en eneste gang merkbar lukt ved dunkene. I kontrollgruppe som benyttet dagens ordning med bleier i matavfall var det to anmerkninger for merkbar lukt, for øvrig ingen lukt anmerket.

Med bakgrunn i ønsket om å omklassifiserer bleier fra matavfall til restavfall vedtok styret høsten 2013 at fra 1. april 2014 skal bleier ikke lenger kastes i matavfallet men i restavfallet.  For å gjøre det lettere for de som trenger større dunk på grunn av mere restavfall ble gebyret for 350 l restavfall senket fra kr. 4942,- til kr. 3998,- per år.

Kundeundersøkelse på miljøtorgene
538 kunder ble sommeren 2013 intervjuet på Iris sine miljøtorg om service og kvalitet på våre tjenester.

Selv om noen miljøtorg skiller seg ut, var det ingen som fikk lavere gjennomsnittscore enn 4,19 av 5,0 oppnåelige poeng.
Vi kjempegodt fornøyd med den tilbakemeldingen kundene våre har gitt. Mange etterlyste mer åpningstid, og da spesielt på lørdager for de miljøtorgene som ikke har det. Alle våre torg vil fra 2014 ha lørdagsåpent.

Vi gjennomførte samme undersøkelse i 2010. Der vi har gjort store forbedringer er det også større tilfredshet hos kundene nå enn sammenlignet med 2010. For alle torgene har vi et gjennomsnitt på 4,42 av 5,00 oppnåelige score. 
Miljøtorget i Misvær fikk for tre år siden en score på 3,76. I fjor ble det gjort store forbedringer med større uteområde. Det har umiddelbart gitt utslag og en forbedring til 4,46.

Vi har spurt kundene om tilfredshet med: ryddighet, oversiktlig, hjelp fra ansatte, totalinntrykk og åpningstider. Det ble også spurt om hvor ofte den enkelte kunde besøker miljøtorget. I tillegg ble det gitt åpning for kommentarer.
Av de 162 som ga egne kommentarer etterlyste 67 mer åpningstid, 19 ville ha bedre skilting, 30 ønsket vekt i stedet for volumberegning ved betaling og 16 ønsket flere sorteringsvalg. Rene skrytekommentarer fikk vi på svarskjemaene fra 20 personer.

Mer klær og tekstiler ut av restavfallet
Høsten 2013 ble Iris med i et prosjekt sammen med UFF (U-hjelp fra folk til folk), Follo Ren IKS, Asker kommune, Avfall Sør IKS. Målet med prosjektet er å få økt ressursutnyttelse av tekstiler og mindre restavfall. Økt mengde klær inn til Iris, vil også bety tilsvarende reduksjon i restavfallet.

Iris samarbeider i dag med UFF, som foretar omlasting av alt klær som kommer inn til Vikan og sender det videre til sorteringsanlegg i Europa.  
Prosjektet har så langt ført til at UFF har utvidet mottak av klær og fottøy til også å gjelde alt av klær og husholdningstekstiler. Klær som ikke kan brukes om igjen sendes til materialgjenvinning i India.

Den nye utvidete ordningen er blitt kommunisert ut til kundene våre gjennom pressemeldinger ut til media i Salten, på hjemmesiden og på Facebook. I «julesekken» fra Iris ble det i år lagt en egen informasjonsbrosjyre med en egen pose for oppsamling av klær og tekstiler. 
Det ble eksportert 204 tonn tekstiler fra Salten i 2012. I 2013 var mengden 233 tonn. I samarbeide med UFF og de nevnte avfallsselskapene vil prosjektet fortsette i 2014.

Oppgradering fagsystem for husholdningsrenovasjon
Høsten 2013 startet Iris Salten forberedelser for oppgradering til et nyere og mer effektiv program for drift og forvaltning av egen kundedatabase, fakturering, beholdere, tømmeruter m.m. Med overgang fra Proaktiv 5 til Proaktiv 6 vil vi få kontinuerlig oppdatert matrikkeldata, kartfunksjonalitet ved rutesimulering, bedre menysystemer og enklere administrasjon  for å nevne noen.

Programmet ligger ikke lenger lokalt på egen server, men på ekstern server hos Nordconsult.  Dette forenkler installasjon, vedlikehold og oppdateringer av programmet hos oss som brukere. Proaktiv 6 innehar også muligheten for å simulerer mest optimale ruteoppsett basert eksisterende ruter. Dette vil hjelpe oss til å finne de mest kostnadseffektive rutene i Salten-regionen.

Oppgraderingen til Proaktiv 6, vil også medføre at vårt integrerte GPS-system v/Norsk Navigasjon må tilpasses denne oppgraderingen. Sommeren 2013 kjøpte vi inn nye nettbrett til bilene, slik at disse kan kommunisere direkte med Proaktiv 6 (dvs kjøreplaner, motta hurtigordre, sende inn avvik m.m). Våre transportører vil kunne kjøre sine respektive ruter etter gps, og sjekke ut hvert hentested – etter besøk. All informasjon vil lagres på den enkelte abonnent i Proaktiv 6.