Ingen tvil om at disse to koste seg på Åpen dag på Vikan. 

Åpen dag på Vikan

Mellom 1200-1300 små og store fant veien til Vikan på Åpen dag søndag 1. september.
  - Dette ble den festdagen vi håper på, sa en smilende direktør Leif Magne Hjelseng, da han ønsket velkommen til de mange frammøtte. Og blant dem var også Bodøs ordfører Ida Pinnerød, som foretok den offisielle avdukingen av kunstverket til Bordalo II.
  Pinnerød ga Iris ros både for kunstprosjektet, som er representert på alle Miljøtorgene, og at selskapene inviterte alle i Salten til en opplevelsesdag på Vikan.

Barnas dag
Selv om mange voksne fant veiene til anlegget, var dette først og fremst barnas dag. De fikk med seg mange store opplevelser. Ingen tvil om at det var populært å få kjøre avfallsbil og ikke minst se hvordan biler som er skrotet blir klemt flat. For på metalltomta holdt Ken-Thomas Olsen og Mikael Robertsen en skikkelig oppvisning for de mange frammøtte.
Det ble også skattejakt for barn, kreativt gjenbruksverksted, møte med Gjenbruklsgjengen og eget laboratorium hvor vannprøver ble analysert.

Egne busser
Iris satte opp egne busser fra City Nord og Rema på Tverlandet som fraktet besøkende inn til Vikan. Her ble det satt opp egen buss opp til Nord-Norgers største kompostanlegg hvor matavfallet fra innbyggerne i Salten blir omgjort til jord. Også egen buss ned til renseanlegget.
På terminalområdet kunne man oppleve flising av trevirke og hvorfor litiumbatterier ikke skal kastes i restavfallet. Batteriene ble satt under trykk, noe som førte til eksplosjoner. 
I restavfallshallen viste Iris fram det nye anlegget til 24 millioner kroner. Her blir restavfallet kvernet, metaller og ikke brennbart materiale tatt ut, før det blir presset sammen og plastet.
I metalltomta ble det demonstrert sanering av biler og ikke minst flatklemming. 

Stand-område
I farlig-avfall-bygget ble det gitt orientering om hva i hjemmet som er farlig avfall - og hvorfor. 
I papir- og plasthallen fikk besøkende orientering om hva som skjer med papp, papir og plastemballasje som kommer fra innbyggerne i Salten. 
  I tillegg ble det gitt orientering i det nye renseanlegget som fanger opp farlige stoffer fra sigevannet fra deponiet. 
  På et stort stand-område både ute og inne orienterte selskapene om både biler og utstyr. Her var også Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Labora, og Miljøagentene representert. 

Folkefest
Vi ønsket å vise fram hele anlegget vårt og holdt produksjonen gående i perioder, slik at alle kunne få et innblikk i hva som foregår på Vikan. Det fikk vi mange gode tilbakemeldinger på.
  Innbyggerne i Salten er opptatt av Iris. Og hva mer er vel naturlig når selskapet fyller 25 år enn å invitere til folkefest tilrettelagt for barna. 
  Men også underholdningen fra scenen var populær med Kalle og Tralle og Vembre. Skigruppa i Tverlandet Idrettslag som hadde egen kafé inne og salg av vafler, brus og kaffe ute.

 

Kick for Aksjon reine Strender 2019 ble en følott markering på Leines i Steigen. 

Aksjon Reine Strender

I vår sparket vi i gang aksjonen med kick off på Leines i Steigen. Her har Lillian Låve Selvik tatt initiativ til å gjøre ti strender på sørsia i kommunen fri for avfall. Ikke bare det, hun har fått gode hjelpere til å adoptere alle strendene, slik at de nå har opp-passere som forestår rydding gjennom hele året.
Vi hadde med oss ordfører Atle Schrøder i Steigen, elever og barnehagebarn fra Leines oppvekstsenter, leder i grendelaget og en rekke andre personer. Kick off’et ble en suksess! Vi laget egen video og pressemelding ble laget og sendt ut til alle avisene i Salten og NRK.

I og med at det har vært ryddet på strendene i Salten siden 2011, og at vi har slått rekordene nesten hvert år med «all time high» i 2017 på 75 tonn, satte vi oss en målsetting i år på å få inn 60 tonn i 2019. Det klarte vi med god margin, og var igjen bare knapt fem tonn unna rekordåret med 70,3 tonn.   

249 aksjoner er meldt inn. En plass mellom 400 og 800 områder er ryddet. Vi er sikre på at nærmere 3000 personer har vært med på aksjonen. Det har vært en formidabel innsats.

Skolene i Steigen har også i gjennomført en felles ryddedag og samlet 178 sekker med marint avfall. I tillegg har en rekke andre skoler i Salten, både alene og i samarbeidet med ulike velforeninger, deltatt. Mange enkeltpersoner og velforeninger har stått på.

I de ni årene Iris har koordinert aksjonen i Salten er det samlet inn 380 tonn med avfall fra strendene i Salten. Mer enn 1300 kystområder er blitt ryddet av mange tusen ivrige ryddere har gjennomført en gedigen dugnadsjobb.

 

 

 

12-åringene Katharina Klette (t.v.) og India Sandåker sto for avduklingen i Misvær. 

Unikt kunstprosjekt 

Gjennom samarbeid med kunstnerorganisasjonen Up North og den portugisiske gatekunstneren Bordalo II, har vi i Iris klart å sette avfall og gjenbruk på det internasjonale miljøkartet gjennom prosjektet "Trash Animals of Salten".
  Det startet som en litt vill idé der vi ønsket å få gatekunstnere til å utsmykke våre miljøtorg i forbindelse med 25 års jubileet til Iris Salten. Det viste seg at byggene egnet seg dårlig til dette, men vi gikk videre med idéen og etablerte kontakt med Artur Bordalo de Silva, en av verdens fremste gatekunstnere, som lager sine store installasjoner av dyr med avfall. 
Han sa ja til å samarbeide med Iris og laget 11 skulpturer av plastavfall i sitt studio i Lisboa. Den 12 installasjonen gjorde han på oppsatt murvegg på Vikan i august. 

Miljøtorgene
Skulpturprosjektet ble en gedigen suksess. De 11 skulpturene ble transportert ut til miljøtorgene og avduket en etter en, som en del av 25 års jubileet. 
 Skulpturene er et svært visuelt eksempel på at dersom vi fortsetter slik som nå, kommer det til å få store konsekvenser for de som kommer etter oss. 

Verkene har allerede fått stor oppmerksomhet utover Salten, og både ansatte og brukere av miljøtorgene har kommet med overveldende gode tilbakemeldinger. Kunstprosjektet koster en million kroner. Det vil si litt over 80.000 kroner for hver skulptur. Det er kostnader som ikke dekkes over renovasjonsgebyret. 

Må endre oss
Artur Bordalo da Silva, eller Bordalo II som er kunstnernavnet, følte at oppdraget gav ham noe ekstra. Hans slagord er “One man's waste is another man's treasure”, og ved hjelp av kunsten vil han at vi skal begynne å snakke med hverandre om hva vi egentlig trenger. Hvor mange ting trenger du for å føle at livet ditt er verdt å leve?
  - Måten vi lever på, som vi mener er den riktige, viser seg nå å ikke være det. Vi må endre mange ting og finne andre løsninger på hvordan vi lever, sier Bordalo II.
  Kanskje er det på tide å omdefinere bærekraft til et mer folkelig perspektiv? Om vi begynner å tenke oss om på hvor mange ting vi egentlig trenger, vil det få en enorm forskjell for miljøet? For selv om Iris er en forvalter av avfall som ressurs, så trenger vi samlet mindre avfall. Det avfallet vi har, må vi kildesortere, slik at vi kan bruke det på nytt.

Bærekraft
Bordalo II har hittil i karrieren hatt fire egne utstillinger, samt gjestet et titalls internasjonale kunstfestivaler og utstillinger.
  - Jeg har så lenge jeg kan huske vært glad i dyr, trær, planter og naturen i seg selv. Det er dette som er fundamentet på vår planet, og det synes jeg vi skal ta vare på. Det har alltid vært en del av mitt liv, sier kunstneren.
Med kunstprosjektet ønsker Iris at innbyggerne i Salten skal tenke igjennom hva bærekraft betyr for den enkelte, og hvordan man kan ta en aktiv rolle i kampen for miljøet.

11 personer stilte opp på kafé-dialog for å fortelle hvordan Iris kan bli bedre. 

Kafé-dialog 
 

I Iris jakter vi stadig på forbedringer. I jubileums-året inviterte vi derfor til innspill på Facebook og på kafé-dialog for å få gode tilbakemeldinger på hva vi kan gjøre bedre. 
  11 personer møtte opp på kafé-dialogen og på Facebook opplevde vi et stort engasjement. 

Både på Facebook og i samtalegruppene kom det innspill om at Iris burde sende ut en egen liten rød beholder til oppsamling av elektrisk avfall, alt fra småelektronikk til lyspærer og batterier. Det vil gjøre det enklere å sortere dette avfallet ut fra restavfallet.
  Videre var det flere som etterlyste en egen krok for å feste plastsekken i, slik at den ikke blir tatt av vinden på hentedagen. Andre ønsket et bedre system på plastsorteringen.
I samtalegruppene kom det også fram et ønske om mer informasjon fra Iris. Både om hvilke produkter som blir laget av det kildesorterte avfallet, og årlig statistikk hvor mye av avfallet som er kildesortert.
  Det ble også diskutert om en måned hentefrekvens på matavfallet i Bodø vinterstid er for lang periode. Det fører til mer fastfrysing av matavfallet enn ved 14 dagers intervall.
  Flere av deltakerne tok opp problemene med Iris-appen, og at det er stor forskjell på sortering av avfallet ute i bedriftene og hjemme. At det burde være enklere å kildesortere også på jobb. 

Mange har vist et stort engasjement på Facebook. Her er noen av forslagene:

- Facebook som infokanal til bedre sortering
- Fortelle hvordan avfallet blir resirkulert
- Boks til lyspærer og batterier
- Hente plast dobbelt så ofte
- Flere nedgravde containere der man kan droppe ned avfall og betale pr kilo
- Alle poser til avfall skal være gratis
- Bedre matavfallsposer
- Sortering som i Tromsø der alt kastes i en dunk med ulike farger på posene
- Dunk med komprimerings for plast
- Bedre informasjon om hva som skjer med avfallet
- Krok på papirdunken slik at lokket ikke blåses opp i vinden
- Større fradrag ved hjemmekompostering/bokashi
- Klippekort på Miljøtorgene
- Mer informasjon om hva som kan kastes i glassdunken

 

Skal man bli verdensmester må man trene. Hver dag. 

VM i kildesortering
 

Våren 2019 rigget vi oss for VM i kildesortering. Vi inviterte alle i Salten til å bli med på slanking av restavfallet for å nå målet på 35 prosent. 15 år før EU. 
Dette var også temaet for vårutgaven av Irisnytt.
Vi rigget kampanjen som et verdensmesterskap, der vi i Salten skulle legge oss i hardtrening for å bli best i verden - på kildesortering. 
Leif Magne satte seg på skolebenken for å lære av innbyggerne, vi arrangerte dialog-kafé og vi fikk seks personer til å stille opp i foto-studio. Disse ble også intervjuet om hva som skal til for å bli best i verden.
Videre fikk vi fire tidligere verdensmestere, Hanne Myrnes, veteran-judo, Alexander Os, skiskyting og Susanne Barkhald Sandberg og Thorbjørn Solvoll Urskog, dans, til å fortelle sine historier om hva som skal til for å bli god.
Vi arrangerte pressekonferanse på Stamina med Leif Magne og Anne-Line som frontfigurer. Her ble det også laget en egen filmsnutt for bruk på Facebook og hjemmeside. 

Vi kjørte også en annonseserie i AN på papir og på mobil/nett. 

Etter å ha gjennomgått innsamlingstallene på nytt lå vi på 42 prosent restavfall i grønt system i 2018. Ved utgangen 2019 var tallet på 36,24 prosent. Vi kom med andre ord ikke helt i mål, men kampanjen må likevel sies å være vellykket! 

Leif Magne i Glimt-drakt sammen med Karianne (Labora), Anders (Retura), Jannice (markedssjef Glimt) og Frode (daglig leder Glimt).

Bærekraftsamarbeid med Bodø/Glimt
 

Våren 2019 dannet Iris Salten et bærekraftsamarbeid med FK Bodø/Glimt. Fotballklubben hadde satt seg hårete målsetninger knyttet opp mot egen drift og opp mot at deres fokus på bærekraft skulle skape ringvirkninger i samfunnet rundt.
Bærekraftsamarbeidet ble et strategisk samarbeid der Iris-konsernet med alle sine selskaper vil kunne bidra inn til klubben med grep og kompetanse koblet opp mot ulike bærekraftsmål.
Leif-Magne lot seg imponere over visjonen til Bodø/Glimt og så tydelig at dette var en rolle som var passende for Iris å ta:
- Iris er en samfunnsaktør som skal lede veien mot bærekraftige valg når husholdninger og næringsliv skal sortere avfallet. Måten Bodø/Glimt nå rigger seg for både å være en bærekraftig klubb og en samfunnsaktør som løfter frem bærekraftmålene gjennom fotballen er helt fantastisk. Vi ønsker å bidra til å gjøre bærekraftsatsingen synlig i Norge og at den snakkes om internasjonalt.
Det viktigste prosjektet gjennom året var å jobbe mot et publikumsområde hvor det ikke skal skapes restavfall. Retura Iris leverte avfallsløsninger både til administrasjon og stadion, der Bedriftspakken til Retura Iris ble sentral i leveransen. I 2020 vil det kun være to typer avfall som samles inn fra Aspmyra stadion, komposterbart avfall og plastemballasje. Bodø/Glimt har blant annet fjernet alle plastkopper fra sine kiosker, og byttet ut tallerkener og kaffekopper i komposterbart materiale.

I tillegg hadde Labora en egen partnerkamp hvor det ble satt fokus på viktigheten av rent vann, og hvordan Labora jobber mot å sikre dette.

Stein Windfeldt, som er styreleder i Næringsforeningen i Tromsø, åpnet laboratoriet i Tromsø sammen med Kariann Jakobsen og Leif Magne Hjelseng.

Labora etablerer seg i Tromsø
 

Med en visjon om å «holde næring og folk i nord trygg og frisk» ble det på tampen av 2018 bestemt at Labora skulle etablere en ny avdeling i Tromsø.

Bakgrunnen for etableringen var basert på at selskapet konkurrerer i et nasjonalt marked mot store, internasjonale aktører og den strategiske beslutningen var at å være enda tydeligere til stede i nord vil være viktig for å kunne ha nok konkurransekraft.

Stein Windfeldt, som er styreleder i Næringsforeningen i Tromsø, åpnet laboratoriet i Tromsø og satte søkelys på verdiskapningen som finner sted når det er etableringer på tvers av våre nordlige regioner:

– Som en oppfordring til Labora ønsker jeg at de tar med den gode kulturen for samarbeid på tvers av kommunale og private aktører som vi ser har skapt vekst og utvikling i Bodø. Nå bidrar Labora til to nye arbeidsplasser i Tromsø og jeg håper at det etter hvert vil bli grunnlag for flere.

I september 2019 var det duket for åpning av ny lab hvor to ansatte stod klare for å kunne gjøre Labora enda mer tilgjengelig for kunder i Troms og Finnmark. Labora betjener blant annet store kunder som Sjøforsvaret, Hurtigruten og Widerøe, som også har en tydelig og viktig rolle i nord, og dermed server de dem enda bedre ved å ha en posisjon også lengre nord.
 

Noen dager er man med på ting som er større enn en selv. Dette er en slik dag, sa administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris under åpningen. Til venstre styreleder Øystein Nystad i Bodø Røde Kors.  

Om att - gjenbrukssenter
 

Etter et initiativ fra Røde Kors om hvordan Iris Produksjon kunne bidra inn til deres frivillige aktivitet, kom ideen om å etablere et verksted og utsalg for hvitevarer som er blitt kastet.
Sammen med Norsirk, et landsdekkende produsentansvarsselskap for el-avfall, ble det jobbet frem en løsning som sørger for at hvitevarer som blir levert til gjenvinningsstasjon kan havne i verkstedet hos Røde Kors. I tillegg vil det være en målsetning å bruke verkstedet som en måte å involvere mennesker som har plass i flyktningmottak og som har kompetanse som er nødvendig for å få jobben gjort. I tillegg har Røde Kors involvert Bodø og Bodin VGS for å kunne bruker verkstedet som en læringsarena for elever ved elektrolinja.
  - Det Røde Kors gjør nå handler om bærekraft, det handler om å ta vare på kloden vår framover, og det gjør dere med utgangspunkt i de verdiene vi ser i hverandre. Å skape samfunn på denne måten er utrolig viktig og nødvendig.  Iris har gått foran. Jeg er helt sikker på at samarbeidet kommer til å skape masse gjenbruk. Takk for at dere aldri slutter å tenke ny tanker, sa ordfører Ida Pinnerød da hun åpnet Omatt i november 2019.

Bjørn Vidar Vangelsteen, Nordlandsforskning, (f.v.), Karoline Nilssen, Marianne Bahr Simonsen, Bodø kommune og Harald Østbø, Iris produksjon. 

Forskning på gjenvinning av forurensede masser
 

Iris Produksjon ble i februar 2019 en del av et fireårigprosjekt kalt CityLoops. Prosjektet er initiert av EU og Bodø er en av 27 steder i Europa hvor prosjektet skal sette fokus på gjenbruk av byggematerialer og ren og forurenset jord.
Prosjektet fikk bevilget 12 millioner kroner, og er sterkt knyttet opp mot problemstillingen som oppstår når det nye flyplassområdet i Bodø skal ta form.
Løsningen på hvordan massene skal kunne gjenbrukes skal presenteres om fire år, og kongstanken er at disse massene skal renses og behandles på stedet slik at man ikke behøver en transport av masser vekk og inn til området.
Iris Produksjon trakk søsterselskapet Mivanor AS inn for å kunne bistå med utviklingen av en teknologi som kan være løsningen på en stedbunden behandling av massene. Mivanor har utviklet en pilot-løsningen MivaSorb som er en renseteknologi som er designet spesielt for å fjerne PFAS fra masser, som er en av hovedutfordringene ved de forurensede massene tilknyttet lufthavnområdet.

 

Harald Østbø (t.v.) og Sture Willmann (t.h.) er sentral i utviklingsprosjektet. Her fra riving av Aspåsen skole sammen med Per Arnesen i EN Entreprenør. 

Forskningsprosjekt om betong
 

Forskningsmiljøer og næringslivet i Nordland har etablert et stort næringsrettet prosjekt for å gjenvinne betong. Daglig leder Harald Østbø (t.v.) og salgssjef Sture Wilmann (t.h.) i Iris Produksjon er aktivt med i prosjektet.

Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet med 14 millioner kroner og skal ledes ledes av UiT, Norges Arktiske Universitet i Narvik. Forskningspartnerne er SINTEF Helgeland, Norut Narvik, NTNU og KUPA. Bedrifter som er med i tillegg til er Iris Produksjon er AF Decom, Norcem, Østbø, Mapei og Sintef Molab. Også andre bedrifter, blant andre JARO, Nordland Betong og NBE uttrykt interesse for prosjektet og har intensjon om å støtte opp under forskningen.

Iris Produksjon har allerede startet et prosjekt for gjenbruk av betong som kommer inn avfallsanlegget på Vikan.
  - I den lineære økonomien er vår plass siste ledd i kjeden, men i den sirkulære økonomien inntar vi en sentral rolle som både siste og første steg i verdikjeden, sier salgssjef for bygg og anlegg Sture Wilmann i Iris Produksjon.

- Betong er en stor avfallsfraksjon som vil ha betydelig innvirkning på de nasjonale og internasjonale gjenvinningsmålene. Vårt mål er at så mye avfall som mulig skal inngå som råvarer i den sirkulære økonomien. Når betong havner på deponi er det en bortkastet ressurs, sier Wilmann.
 - Vi ønsker å være nyskapende og dette prosjektet vil være innovativt og drive utviklingen for gjenvinning av betong videre. I denne utviklingen vil vi sitte i førersetet.

Det nye prosjektet har fått navnet CIRCULUS og omhandler gjenvinning og gjenbruk av betong. Bakgrunnen for prosjektet er kommende krav fra EU om resirkulering av minimum 70% av ikke-farlig konstruksjons- og rivningsavfall. En stor del av dette er betong.
  Bygge- og anleggsnæringen, kommunene og andre aktører står dermed overfor et kommende skifte om hvordan denne typen byggavfall skal håndteres.
  I Norge gjenbrukes bare 21 prosent av betong på nytt. Målet for prosjektet, som ledes av instituttleder Bjørn Reidar Sørensen ved Institutt for bygg, energi om materialteknologi ved UiT i Narvik, er å oppnå 75 prosent gjenvinning av betongen.