Det overordnede målet i avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. De øvrige målene innebærer at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, at ressurser i avfallet i størst mulig grad skal reduseres, og at det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte.  

Hårete mål

EUs avfallspakke om sirkulær økonomi medfører allerede mange endringer som også har stor innvirkning i Norge. Ikke minst har deres overordnede mål om 65 prosent materialgjenvinning innen 2030, bidratt til at både myndigheter og avfallsselskaper må vurdere ulike tiltak og virkemidler for å nå de nye strenge målene.

For de Skandinaviske landene er det problematisk at målene ikke er korrigert for at vi i våre kalde områder har stor effekt av energiutnyttelse både av restavfall og brukt trevirke. Det er å håpe at svenske og norske myndigheter tar innover seg at det er både effektivt og en god miljøløsning å varme opp bygg med avfallsbasert brensel, i stedet for olje og strøm, og at det legges til rette for at dette skal skje.  

Reduksjon

I Iris har vi 100 prosent gjenvinning av avfallet som samles inn fra husholdningene, det vil si at alt avfall blir gjenvunnet på en eller annen måte - enten som råstoff til nye materialer, energi eller vi direkte gjenbruk. Av det avfallet Iris henter hjemme hos kunde i 2017 ble 62,7 prosent materialgjenvunnet, og 37,3 prosent energiutnyttet. Vi er ikke langt fra et strengt krav om 65 prosent materialgjenvinning i 2030.

Som nevnt over har det lenge vært et mål at veksten i mengden avfall skal være mindre enn den økonomiske veksten. Denne utviklingen har vi hatt siden 2014. Fram til 2017 er det en klar reduksjon i avfallsmengdene fra husholdningene på 12,4 prosent. Reduksjonen kommer av mindre papp/papir, mindre matavfall, og mest gledelig mindre restavfall.    

Plast

Akkurat nå får utfordringene knyttet til plast mye oppmerksomhet, og med rette. Dette har tydeligvis innvirkning på innbyggernes innsats for å sortere ut plasten. I 2017 har vi hatt en økning på 12,8 prosent i innsamlet plast. Men dette er også den fraksjonen hvor det er mest å hente fra den samlede restavfallsmengden. 48 prosent av plasten går fortsatt i restavfallet, og blir ikke sortert ut.
  Her har vi alle en jobb å gjøre.   

Leif Magne Hjelseng
Administrerende direktør