Slanking av restavfallet og bedre sortering er det viktigste vi kan gjøre for øke mendgen råvarer fra avfallet i produksjon av nye produkter. I 2018 har vi hatt en fin økning av glassemballasje og hermtikk, og husholdningsplast.
Det er ingen tvil om at økt fokus på plast og marin forsøpling har bidratt til mer utsortert plast fra restavfallet. Det er en utvikling vi er veldig godt fornøyd med. 

Slår vi sammen avfallsmengdene fra de fem fraksjonene mat, husholdningsplast, glassemballasje og hermetikk, papp og papir og restavfall hentet hos husholdningene i Salten, og glass og hermetikk og plast og papir levert Miljøtorgene, leverte hver innbygger i Salten i 220 kilo avfall i 2017. Det er en nedgang på 13 kilo fra 2016. 

(tabell i kilo pr. innbygger)

I "grønt system", det vil si det avfallet vi henter hjemme hos innbyggerne i Salten, er det et nasjonalt mål om at mer enn 60 prosent av avfallet skal gå til materialgjenvinning i 2020. I 2017 nådde vi hele 62,8 prosent. Det er et tall vi er stolt over å kunne presentere.
Vi ser en veldig hyggelig utvikling i mange fraksjoner. 

(tabell viser fordelingen mellom avfallsgruppene)

Kildesortering i Salten består av både hente- og bringesystem. For husholdningene ble det gjort endringer i kildesorteringen fra 1. april 2014 da bleier ikke lenger skal kastes i matavfallet, men i restavfallet. 

Følgende fraksjoner hentes hjemme hos husstandene: 

• Papp, papir og drikkekartonger i papirdunken
• Matavfall og hageavfall i matdunken
• Plastemballasje i plastsekken
• Glassemballasje og hermetikk i egen dunk.
• Annet avfall i restavfallsdunken

I husholdningsgebyret inngår også levering av farlig avfall, hageavfall, metall, trevirke, klær og husholdningstekstiler, hvitevarer og annet elektrisk avfall og mindre mengder betong, murstein, keramikk og porselen på våre miljøtorg. Her kan man også levere alle fraksjoner som hentes hjemme, bortsett fra matavfall. Det er kun restavfall man betaler ekstra for. 

Her er oversikt over mottatt mengde fra de fem fraksjonene som vi henter hos husholdningene, og som den enkelte har levert på våre miljøtorg. Næringsavfall er ikke med her. 
 

I Salten kan innbyggerne levere små mengder med hageavfall i matavfallet. Det kan være avfall fra plenklipping, små mengder kvist og greiner. Dette innslaget i matavfallet gjør at vi i Salten ligger over landsgjennomsnittet. 

Å redusere matsvinnet er viktig også for oss i Iris. Det har vi kommunisert ut til innbyggerne. Vi registerer en gledelig nedgang i matavfallet de siste årene.
 

Folk i Salten gjør en god innsats når vi i gjennomsnitt per innbygger sorterer ut 10,5 kilo plastemballasje. Det er langt over landsgjennomsnittet som ligger på litt over seks kilo.
Beregninger fra Grønt Punkt, som administerer returordningen, viser at vi har rundt 19 kilo plastemballasje i husholdningene i løpet av et år. Vi har et mål om å nå 12 kilo returplast i Salten i 2020. Vi er på god vei dit, men fortsatt kan vi ta mer plast ut av restavfallet. For å få plasten ut av restavfallet og over i en egen fraksjon er viktig. Enda mer viktig er det å få plasten ut av fraksjonenen mat, papp og papir og glassemballasje og hermetikk og dermed så reine fraksjoner som mulig. Avfallet er råvarer til nye produkter. Der er vanskelig å lage jord av plast, eller nytt papir av plast. 
 

Mengden papp og papir har gått ned de siste årene. Det vil si mengden papir har gått ned, mens vi ser en økning på bruk av emballasje, og dermed også levering til oss. All papir, papp og drikkekartonger blir omgjort til nye produkter. 
 

Innsamling av glassemballasje og hermetikkbokser av stål og aluminium har hatt en liten økning i 2018. Det er gledelig. Kontroll viser at vi forsatt har rundt 10-12 prosent glass og hermetikk i restavfallet. Der gjør de særdeles liten nytte.

Vi hadde en markert nedgang i rstavfallet fra 2016 til 2017, men en liten økning i 2018. Den trenden skal vi snu veldig fort!  Vi inviterer vi alle i Salten til en konstant "slankeprosess" for å redusere mengden restavfall inn til Iris.