Slanking av restavfallet og bedre sortering er det viktigste vi kan gjøre for øke mengden råvarer fra avfallet i produksjon av nye produkter. I jubileumsåret 2019 inviterte vi hosholdningene i Salten til å bli med på VM i kildesortering og gjennom det slanke restavfallet. Resultatetene uteble ikke, selv om vi ikke nådde målet på 35 prosent restavfall.  
Så ble Norge nedstengt i 2020 der vi fikk besøk av Covid-19. Folk ble mer hjemme, og produserte dermed mer avfall. Det gjorde at avfallsmengdene gikk opp. Spesielt fikk vi store utslag på avfall levert på miljøtorgene og matavfall. 

Slår vi sammen avfallsmengdene fra de fem avfallstypene mat, husholdningsplast, glassemballasje og hermetikk, papp og papir og restavfall, hentet hos husholdningene i Salten, og glass og hermetikk og plast og papir levert Miljøtorgene, leverte hver innbygger i Salten i 214 kilo avfall i 2020. Det er en økning på 14 kilo fra 2019. 

OBS! I statistikken for 2019 ble det oppdaget en feil etter at årsmeldingen ble gjort der 232 tonn glass- og metallemballasje ikke ble tatt med. I statistikkene for 2020 er dette rettet opp i. Derfor vil en del tall for glass- og metallemballasje og totale mengder for 2019  avvike i 2020-årsmeldingen sammenlignet med årsmelding 2019. 

(tabell i kilo pr. innbygger)

I "grønt system", det vil si det avfallet vi henter hjemme hos innbyggerne i Salten, er det et nasjonalt mål om at mer enn 60 prosent av avfallet skal gå til materialgjenvinning i 2020. I 2019 nådde vi hele 63,10 prosent. I 2020 ble også avfallet "rammet" av Covid-19 og andelen til materialgjenvinning gikk ned til 62,6 %.   

(tabell viser fordelingen mellom avfallsgruppene)

Kildesortering i Salten består av både hente- og bringesystem. I 2013 innførte vi henteordning for glass- og metallemballasje. Det ble gjort endringer i kildesorteringen fra 1. april 2014 da bleier ikke lenger skal kastes i matavfallet, men i restavfallet. 

Følgende fraksjoner hentes hjemme hos husstandene: 

• Papp, papir og drikkekartonger i papirdunken
• Matavfall og hageavfall i matdunken
• Plastemballasje i plastsekken
• Glassemballasje og hermetikk i egen dunk.
• Annet avfall i restavfallsdunken

I husholdningsgebyret inngår også levering av farlig avfall, hageavfall, metall, trevirke, klær og husholdningstekstiler, hvitevarer og annet elektrisk avfall og mindre mengder betong, murstein, keramikk og porselen på våre miljøtorg. Her kan man også levere alle fraksjoner som hentes hjemme, bortsett fra matavfall. Det er kun restavfall man betaler ekstra for. 

Her er oversikt over mottatt mengde fra de fem fraksjonene som vi henter hos husholdningene, og som den enkelte har levert på våre miljøtorg. Næringsavfall er ikke med her. 
 

I Salten kan innbyggerne levere små mengder med hageavfall i matavfallet. Det kan være avfall fra plenklipping, små mengder kvist og greiner. Dette innslaget i matavfallet gjør at vi i Salten ligger over landsgjennomsnittet. 

Med mange på hjemmekontor og stengte skoler og barnehager, gikk mengde matavfall per innbygger opp med 5,4 kilo 2020 sammenlignet med 2019. 

Folk i Salten gjør en god innsats når vi i gjennomsnitt per innbygger sorterer ut  ti kilo plastemballasje. Det er langt over landsgjennomsnittet som ligger på litt over seks kilo.
Å få plasten ut av restavfallet og over i en egen fraksjon er viktig. Enda mer viktig er det å få plasten ut av fraksjonene mat, papp og papir og glassemballasje og hermetikk, og dermed få så rene fraksjoner som mulig.
Avfallet er råvarer til nye produkter. Der er ikke bare vanskelig å lage jord av plast, eller nytt papir av plast, men umulig. I tillegg forurenser plasten de gode råvarene som skal bli til nye produkter. 
 

Mengden papp og papir har gått radikalt ned de siste årene. Det vil si mengden papir har gått ned, mens vi ser en økning på bruk av emballasje, og dermed også levering til oss. All papir, papp og drikkekartonger blir omgjort til nye produkter. 
I 2020 fikk vi en liten økning, noe som også kan skrives på Covid-19-kontoen. 
 

Innsamling av glassemballasje og hermetikkbokser av stål og aluminium har hatt en fin økning de to siste årene. Det er gledelig. Kontroll viser at vi forsatt har rundt 10-12 prosent glass og hermetikk i restavfallet. Der gjør de særdeles liten nytte. Det er derfor viktig å få disse avfallstypene ut av restavfallet. 

Vi hadde en markert nedgang i restavfallet fra 2016 til 2017, men en liten økning i 2018. Den trenden skulle vi snu veldig fort!  Vi inviterte alle i Salten til en konstant "slankeprosess" for å redusere mengden restavfall inn til Iris i 2019. Resultatet lot ikke vente på seg. Reduksjonen er på over 14 kilo per innbygger.  Men så kom Covid-19 og laget krøll. Det gjorde at vi fikk en økning i mengdene i 2020. 

Vi har i 2019 oppnådd et veldig godt resultat med 36,9 prosent restavfall og 63,1 prosent til materialgjenvinning. Så kom Covid-19 og Norge ble stengt ned. De ga også utslag på avfallsstatistikken for 2020 der vi fikk en økning i mengdene til energigjenvinning.