Klimaregnskap for Vikan
2019201920202020Endring 18-19Endring 19-20
Scope 1 - direkte utslipp VikanLitert CO2-eLitert CO2-e
Drivstoff maskiner192 597515217 159547-21%6%
Drivstoff varebiler2 37165 6081572%137%
Deponigass (teoretisk)5 2114 835-8%-7%
Kompostering (teoretisk)4 0323 51942%-13%
Totalt9 7658 9169%-9%
Scope 2 - Innkjøpt energiMengdeEnhetMengdeEnhetEndring 18-19Endring 19-20
Innkjøpt elektrisitet1 392 865kWh1 536 948kWh15%10%
Utslipp markedsbasert-47%-100%
Scope 3 Andre indirekte utslipp
Flyreiser (km reist)248 64770 106-72%
Flyreiser (tonn CO2)299-70%

 

Vi har en visjon om at Vikan skal bli et nullutslippsanlegg og har derfor startet jobben med å beregne klimautslippene som skjer på anlegget. Det er tre viktige kilder til klimautslipp ved Vikan:

  • Deponigass
  • Komposteringsprosessen
  • Forbrenning av diesel i anleggsmaskiner.

Fra 2019 til 2020 var det en nedgang i klimautslipp på 9 prosent, spesielt som følge av reduserte utslipp fra deponiet, som er en naturlig konsekvens av deponiforbudet som ble innført i 2009. Samtidig var det en liten økning i utslipp fra dieselforbruk fra 2019 til 2020, men forbruket er samtidig betydelig redusert mellom 2018 og 2020.

Drivstoff- og energiforbruk

Forbruk av diesel i 2019 ble redusert som følge av elektrifisering av restavfallsanlegget, og mer bruk av varebiler fremfor kjøring med anleggsmaskiner, og mer effektive anleggsmaskiner. I 2020 er utslippene knyttet til restavfallsbehandlingen ytterligere redusert da det har vært full drift på anlegget hele året. Totalt er utslippene fra restavfallsanlegget redusert med 50 000 liter årlig. Strømforbruket på Vikan har økt med 15% fra 2018 til 2019 som følge av elektrifisering av restavfallslinje og innføring av elektrisk forbehandling av matavfallet, og ytterligere 10% fra 2019 til 2020 med fullt års drift på restavfallsanlegget. Vi kjøper opprinnelsesgarantier på strømmen, som garanterer at den mengden strøm vi bruker produseres med fornybare kilder.

Totalt er det en liten øking i drivstofforbruk på Vikan, på grunn av økt bruk på andre avdelinger som oppveier for nedgangen på restavfallsavdelingen. På slutten av året tok vi i bruk biodiesel på anleggsmaskinene, som bidro til at mens forbruk av diesel økte med 13% fra 2019 til 2020, økte klimagassutslippene knyttet til dette med bare 6%.

Deponi

Ifølge beregninger er deponiet den største kilden til klimautslipp ved Vikan med omtrent 4800 tonn CO2-ekvivalenter i 2019. Deponigassen består av omtrent 60% metan, som har en 28 ganger høyere effekt på global oppvarming enn CO2. Gassen oppstår som følge av nedbryting av organisk materiale i deponiet. Siden 2009 har det vært forbud mot å legge organisk materiale på deponi, og de årlige klimautslippene fra deponiet synker raskt som følge av dette. I tillegg har deponiet gassoppsamling for avbrenning og energigjenvinning av oppsamlet gass til oppvarming av bygninger på Vikan, hvor metan omdannes til CO2, og dermed får en lavere effekt på klima.

Matavfall

De beregnede utslippene fra komposteringsprosessen inkluderer metan og N2O, som oppstår som følge av at ikke alt matavfallet brytes ned aerobt. Utslippsfaktorene kommer fra FNs klimapanel og er basert på et gjennomsnittlig komposteringsanlegg på verdensbasis. Utslippene er beregnet til ca 3500 tonn CO2-ekvivalenter i 2020, men det er sannsynlig at utslippene ved vårt anlegg er betydelig lavere enn beregnet som følge av god lufttilførsel og forbehandling av matavfallet, som ikke er hensyntatt i beregningen.

Flygeavfall

Mengden flyveavfall er betydelig redusert i 2020, som følge av at så å si alt restavfall kvernes og pakkes i ball, og at kverningen foregår innendørs. Unntaksvis må noe restavfall kvernes i bulk, og dette har gitt noe flyveavfall. På grunn av pandemien har det vært vanskelig å samle folk til plukking av flyveavfall, så det har bare blitt gjennomført en plukking i sommer. Samtidig har våre driftsoperatører fokus på å jevnlig rydde opp flyveavfall som oppstår, og vi har ikke mottatt klager på flyveavfall i 2020.

Sigevann

Utslipp til resipient fra deponidrift er overvåket av et miljøkontrollprogram som kontrollerer sigevannsmengde og -sammensetning. Programmet tar også for seg utslipp fra grunnvann og overflatevann og gir nyttig informasjon om miljøutslipp og påvirkning på resipient.
Renseanlegget har hatt god drift gjennom hele året. I 2020 ble det samlet opp 93 108 m3 sigevann, hvor 90.2% av totalmengde har blitt renset og 9.8% har gått i overløp. Årsaken til overløp har hovedsakelig vært store tilsig etter kraftig snøsmelting- og nedbørsperiode.

Selv om renseanlegget har hatt høy renseeffekt av sigevann har vi likevel ikke klart å overholde rensekravene. Messingdeler i prøvetakingsutstyr har medført høye verdier av tungmetaller i renset sigevannet. Disse har vært byttet ut, og renset sigevann har vært tilfredsstillende. En annen hendelse som har påvirket renseprosessen har vært direkte deponering av ferdigkompostert slam på dreneringslag. Dette har forringet kvaliteten til sigevannet betraktelig. Uten filtrering gjennom masser har dette medført høyt innhold av suspendert stoff og høye verdier av tungmetaller i sigevannet. Dette har også påført store driftsutfordringer til renseanlegget som har måttet gjennomført omfattende vedlikehold. 

Overflatevann

Industriutslippsdirektivet er tatt inn i den nye tillatelsen vår og stiller strenge krav til avrenning og håndtering av overflatevann. Vann som har vært i kontakt med avfall blir fremover definert som forurenset vann og skal samles opp og renses før utslipp. Kravet er omfattende og er gjeldende for kompostanlegg og resten av avfallsanlegget. Per i dag har vi kun hatt fokus på overflatevann på område rundt deponi. Vi har engasjert Mivanor i til å bistå oss i kartleggingsarbeidet og forslag til rensing. 

Skadedyr på Vikan

Det er tatt ut ca. 800 kråker på Vikan i 2020, noe som er en nedgang på ca. 20% fra 2019. Dette fordi vi tidligere har hatt tillatelse til å felle kråker gjennom hele året, men i 2020 fikk vi kun jakte kråker innenfor ordinær jakttid.

For å bekjempe kråker og måker har vi også gått til anskaffelse av den moderne teknologien «Birdalert», som viser seg ha god effekt på å minimere skader på restavfallsballer og kompostområdet. Birdalert fungerer slik at den sender uregelmessige varselrop fra de forskjellige fuglearter den registrerer i området, med måke/kråkeskrik i 120 DB lydstyrke. Birdalert er plassert ut på områdene restavfall og kompost, og virker så langt effektivt i å skremme vekk kråker og måker.

Dyrebeskyttelsen er engasjert i innhenting av katter på Vikan. Om mulig blir disse omplassert i nye hjem.  Totalt 13 katter ble fanget i løpet av 2020.

Det ble en oppblomstring av rotter i 2019 som påførte skader på anlegget for betydelig summer. Vi har hatt stort fokus på skadedyrbekjempelse etter dette utbruddet og alle ansatte rapporterer inn observasjoner og vi iverksetter tiltak omgående.  Samarbeidet med Rentokil fungerer svært bra og de er raskt på stedet i disse tilfeller. Så langt har vi klart å bekjempe alle antydninger til utbredelse av rotter.

Lukt fra Vikan Avfallsplass

Noe lukt fra deponi og komposteringsanlegg vil alltid forekomme, men det er betydelig redusert de senere årene. Når matavfall komposteres dannes det luktstoffer. I den daglige driften kjennes dette som” komposteringslukt” på anlegget. I forbindelse med større massehåndtering (rivning og sikting) kan det bli frigitt mer lukt.  Med rette meteorologiske forhold kan lukten spre seg som luktbobler. Det kan derfor forekomme episoder hvor det registreres lukt fra komposteringsanlegget et godt stykke (flere km) fra behandlingsområdet. Vi prøver derfor å tilpasse rivning og sikting til været for å unngå mest mulig spredning av lukt, og bruker et biofilter av kvernet hageavfall på rankene som reduserer luktutslipp.

Vi har engasjert et «luktpanel» for registrering av lukthendelser. I 2020 har vi i tillegg laget en funksjon på hjemmesiden hvor publikum kan registrere lukthendelser. Totalt har det blitt registrert 52 lukthendelser via luktpanelet og hjemmesiden i 2020, noe som er mye høyere enn i 2018 og 2019, hvor det ble rapportert inn 29 og 26 hendelser. Økningen skyldes en kombinasjon av innføring av rapportering på hjemmesiden mot slutten av året, som har gjort det enklere for publikum å registrere hendelser, og faktisk økning i antall dager med sterk lukt som følge av meteorologiske forhold og økt aktivitet.


 
Lukttabell
Sted20152016217201820192020
Furuhaugen012212
Kjerran240---
Kvalvåg102233
Løding001--3
Riksveien2156141115
Tverlandet011--6
Soløyvannet---3112
Vasslia/Mørkved---14-
Ørntuva---7110
Bjørnhaugen----2-
Hopen----2-
Østre Løding----11
Sum62012292652